Vendepunkter til Trefoldighetskirken

Søndag den 17. oktober leder Elisabeth Thorsen en samtale om vendepunkter mellom Finn Skårderud og Andreas Ribe-Nyhus i Trefoldighetskirken. Samtalen blir strømmet. Boken vil tilbys for salg.

Forfattere og essays

Sumaya Jirde Ali
© Line Ørnes Søndergaard

Sumaya Jirde Ali

Sumaya Jirde Ali (f.1997) er en norsk-somalisk debattant, forfatter og poet. Hun har fått mange priser for sitt mot og kampen for likeverd, bl.a. Zola-prisen og Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris. Jirde Ali studerer sosialantropologi. Hun er spaltist i Morgenbladet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Voks, og har utgitt flere diktsamlinger.

Om essayet «Jeg vil skrive om døden»

 «Jeg bestemte meg for å slutte å skrive som meg,» sier Sumaya. Hun var en feiret stemme i offentligheten, da følelsen av ufrihet kom snikende. Behovet for å skrive frem et annet jeg, ble akutt. Men hvordan skal man begrave den identiteten som allerede lever «der ute»?

 

Suzanne Brøgger
© VG Foto. Janne Møller-Hansen

Suzanne Brøgger

Suzanne Brøgger (f. 1944) er essayist, lyriker, skribent, forfatter, journalist, jazzsanger og manusforfatter. I hennes forfatterskap er det personlige og det politiske vevet sammen, virkeligheten blander seg med fiksjon. Siden debuten med Fri os fra kærligheden i 1973 har hun både vært berømt og beryktet, noe som har gitt henne en helt spesiell posisjon i dansk kulturliv. 

Om essayet «Omvendelse»

Pandemien har rammet oss alle med sjokk: «Hvide er ikke vant til at se sig selv som racister. Seksuelle overgreb, der hidtil har været ”normale” er pludselig blevet kriminelle, mens Co2-udslippere nu må se sig selv som forbrydere.» Men akkurat i dette øyeblikket, i det en ny verden stiger frem, kommer Brøgger den gamle tilbake. Hun bestemmer seg for å erobre livet på nytt.

 

Thomas Hylland Eriksen
© NTB Foto: Ole-Berg-Rusten

Thomas Hylland Eriksen

Thomas Hylland Eriksen (f. 1962) er professor i sosialantropologi ved UiO og internasjonalt kjent for sin forskning om etnisitet, nasjonalisme og globalisering. Han begynte sin karriere som klassisk antropolog, med feltstudier på Mauritius, og har senere beveget seg over til studier av moderne samfunn gjennom bøker om smarttelefonen, trygghet, frihet og lykke.

Om essayet «Dører som åpner seg»

Forfatteren våkner på sykehuset etter en kreftoperasjon. Som antropolog betrakter han det nære og kjente ved hjelp av det fremmede og beskriver det som skjer som en overgangsrite. Det er nettopp i den prekære fasen, mens han er på sitt mest sårbare og ustabile, at det skjer: han får livet i gave.

 

Peter Gembäck

Peter Gembäck

Peter Gembäck (f. 1973) arbeider som snekker. I 1995 gikk han på Bibelskole. I 1997 flyttet han til Knutby for å arbeide for Knutby Filadelfia, hvor han ble pastor og medlem av den lille kretsen rundt Åsa Waldau («Kristi brud»).

Om essayet «Himmelharpen»

«Jeg håper på en fellende dom», sa Peter Gembäck, da han gikk inn i rettssalen. I mange år hadde han gitt alt for å gjøre menigheten i Knutby til et paradis. Det han etterlot seg var et skrekkvelde. Han prøver iherdig å forandre seg. Men hvem er han egentlig? Bøddel eller offer? Og hvordan skal han kvitte seg med mannen på tiltalebenken?

 

Karin Haugane. Foto: Catharina Caprino

Karin Haugane

Karin Haugane (f. 1950) har siden debuten i 1989 utgitt tolv diktsamlinger, fire gjendiktninger (Arthur Rimbaud, Anne-Marie Albiach, Ingeborg Bachmann og Robert Frost) og én essaysamling, Språk og erfaring (2020). Hun har studert arabisk, fransk, nordisk og portugisisk, og har hovedfag i historie.

Om essayet «Veien jeg tok»

«I syv år hadde jeg flakket rundt i verden.» «Jeg knelte under byrden av ubearbeidede erfaringer» I møte med poesien finner Haugane sin egen «livstone», hvor sorg, vemod og glede smelter sammen». Samtidig oppdager hun kjærligheten. «Det jeg grep til og holdt fast ved var disse to, kjærligheten og poesien.»

 

Siri Meyer. Foto: Jan E. Lillebø

Siri Meyer

Siri Meyer (f. 1952) er professor emerita i kunsthistorie ved UiB. Hun har vært leder av Senter for europeiske kulturstudier (SEK), Estetisk utvalg ved UiB og Ibsen Bergen 2006, og har skrevet er rekke bøker, bl.a. flere essaysamlinger. Meyer skriver kunstkritikk for Kunstavisen.no, er blogger på sirimeyer.no og driver forlaget Kalliope kunstbøker, som i 2020 utgav Wonderland. Om Bjørn Båsens kunst.  

Om essayet «Jeg vil bo i mitt navn»

«En diagnose kan oppføre seg som et trehodet troll. Den sluker deg nådeløst med hud og hår og hoverer som din eneste identitet. Alt du kjenner som deg selv kommer i skyggen.» Hun stritter imot. Og alt gikk i sort. Så kom vendepunktet.

 

Wenche Mühleisen © Mimsy Møller/Samfoto

Wencke Mühleisen

Wencke Mühleisen (f.1953) har doktorgrad i medievitenskap. Hun begynte tidlig å interessere seg for kjønn og seksualitet, som hun har undersøkt i ulike kontekster og med forskjellige virkemidler: først som performance kunstner, deretter som forsker på universitetet, og i de seneste årene som skribent og skjønnlitterær forfatter.

Om essayet «Seksuelle vendepunkter – en selvangivelse»

Mühleisen dyrket begjæret som en livgivende og overskridende kraft. Hellig overbevist om at lysten, eros, ville gjøre henne fri og lykkelig. Som 65-åring er hun bedratt og forlatt. Det er tid for en selvransakelse.

 

Marianne Cook Pierron

Marianne Cook Pierron

Marianne Cook Pierron (f. 1967) arbeider som erfaringskonsulent ved M31, Avdeling for rusmedisin Helse Bergen. 

Om essayet «Lucy in the Sky with Diamons»

«Alt var gull og diamanter, glitrende og vakkert. Ridder Rød fylte hjertet mitt med SANG, mine lår var våte av overgivelse. Men så umerkelig tok en annen ridder over. Ridder Sort strømmet gjennom mine årer.» Dette skriver Marianne i dagboken sin. Vendepunktet kommer først etter 22 år, når hun møter en dansk hjemmehjelp.

 

Andreas Ribe-Nyhus. Foto: Ingrid Ribe-Nyhus.

Andreas Ribe-Nyhus

Andreas Ribe-Nyhus (f. 1974) har hovedfag i filosofi, doktorgrad i praktisk kunnskap og i tillegg en filmutdannelse. Fra 2010 til 2019 sonet han en fengselsdom for drap. Avhandlingen handler om fengselssystemet, basert på egne erfaringer. For tiden skriver han en essaysamling om årene i fengsel. 

Om essayet «Synd og tilgivelse»

En seng, et skap og en vask, en pult og en spinkel stol. Mer var det ikke plass til på de 5 kvadratmeterne Andreas hadde til disposisjon. Det luktet angst. Hvordan hadde han havnet her? Slik begynner en lang erkjennelsesgang, hvor drapsmannen på celle 13 går igjennom ikke bare ett, men flere vendepunkter.

 

Finn Skårderud. Foto: Trond Isaksen

Finn Skårderud

Finn Skårderud (f. 1956) er psykiater, forfatter og professor. Skårderud er stifter av Villa SULT, et senter for behandling, undervisning, forskning og kulturformidling. Han driver også egen psykoterapeutisk praksis i Oslo. Han har en omfattende virksomhet som faglitterær forfatter, kritiker, skribent og formidler. Han har også skrevet dramatikk for scenen.

Om essayet «Blanke faen. Sorg, mangel og melankoli»

Hvitt er fraværets farge. Dette er en historie om å være frakoblet. Og om et vendepunkt.

Den begynner på kjøkkenet i et lite gult hus i skogen og ender på kontoret, hvor psykiateren sitter i knehøyde mellom et barn og en depressiv mor. Mellom de to scenene er det et langt liv, og mange hvite tråder.

 

Tarald Stein. Foto: Aina Hansson og Roger Robberstad.

Tarald Stein

Tarald Stein (1977) er en dikter og har hovedfag i litteraturvitenskap. Han har vært aktiv bl.a. i Norsk kritikerlag, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og Nordnorsk Forfatterlag. Stein fikk Blix-prisen 2008 for boken Framandkar, en samling dikt om å være en mann med kvinnekropp.

Om essayet «Å viskas ut».

«Graviditeten og fødselen er eit tydeleg teikn på at eg ikkje kunne halde fram med å leve som kvinne. Kroppen min laug om kven som var inni, og det vart stadig meir deprimerande å leve slik.» En operasjon på Rikshospitalet er alt som skal til for at livet skal ta en ny vending.

Men hva vil skje dersom drømmen ikke går i oppfyllelse?

 

Elisabeth Thorsen. 
Foto: © Mimsy Møller / Samfoto

Elisabeth Thorsen

Elisabeth Thorsen (f. 1966) er ledende domkirkeprest ved Oslo domkirke og skribent. I 2021 debuterte hun som skjønnlitterær forfatter med romanen Komposisjoner av lys. Hun skriver gjerne i skjæringsfeltet mellom tro og kritikk, eksistens og psykologi. Som prest har hun markert seg som en tydelig stemme og som en pådriver for en åpen kirke, omfattende samtaletjeneste, utstillinger, konserter og gudstjenester av høy kvalitet.

Om essayet «Den gamle mannen og håpet»

«Så hører jeg det: små knekk. Jeg snur meg igjen, og ser at isen krakelerer rundt meg, at hvert fraspark lager tynne mønster av småsprekker.» Det er ikke helt ufarlig, det hun opplever i drømmen Men presten fortsetter likevel. Kan smerten hun bærer på få en språklig og håndgripelig form? Hun har reist til Snåsa for å få hjelp, hos Joralf med de varme hendene.

 

Gratulerer

I disse dager henges et nytt maleri av Bjørn Båsen, Taffel (Underworld,) opp på Lønningen lystgård på UiB. Det er inspirert av den første science fiction romanen i Norge, Niels Klims underjordiske reise fra 1741, skrevet av Ludvig Holberg. I maleriet driver Niels Klim sitt skyggespill mellom blomster fra gammelt Meissen-porselen. Han har havnet i slåsskamp med en gribb, og bruker en båtshake til å forsvare seg.

Vi tilbyr boken Wonderland. Om Bjørn Båsens kunst til kun kr. 390, og fri frakt innenlands.

Ny bok

Vendepunkter

Det finnes noen skjebnesvangre øyeblikk i livet, et plutselig glimt av innsikt, en uventet hendelse. Vendepunkter bringer deg tett på spenningene mellom lengselen etter å realisere seg selv som menneske og det sosiale og politiske presset utenfra. 12 fortellinger om hvordan man kan ta livet tilbake.

Suzanne Brøgger, Peter Gembäck, Finn Skårderud, Thomas Hylland Eriksen, Wencke Mühleisen, Karin Haugane, Elisabeth Thorsen, Tarald Stein, Sumaya Jirde Ali, Marianne Cook Pierron, Andres Ribe-Nyhus, Siri Meyer. Redaktør: Siri Meyer.

Kommer til høsten.

Vendepunkt

Ordet vendepunkt er rikt på assosiasjoner. Hele 47 synonymer listes opp i Kryssordordboken, fra «fare», «topp», «høydepunkt», «krise» og «uhell» til «milepel», «klimaks», «korsvei», «skille» og «vending». Vendepunkter er risikable og prekære; man seirer eller faller.

Caravaggio: Paulus omvendelse (ca 1600)

Bruken av ordet trekker veksler på gamle talemåter som «det gikk et lys opp for meg.» Det kan vi takke Bibelen for, og særlig historien om Paulus’ omvendelse. Første gang vi møter ham heter han Saul, en nidkjær fariseer som forfølger de kristne. En dag, mens han var på vei til Damaskus for å slutte seg til sine stridsbrødre, blir han truffet av et himmelsk lys som blinder ham.

Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Saul hverken spiste eller drakk på 3 dager. Og da han fikk synet igjen, var han blitt kristen. Han tok navnet Paulus, og levde videre som apostel.

Oldtidens omvendelser og vår tids vendepunkthistorier ligner hverandre. Forvandlingens kraft virker i dem begge. Men det er også forskjeller. Paulus adlyder en stemme som kommer utenfra, vi bøyer oss for noe som skjer i vårt indre. Den moderne verden har dessuten sine egne sosiale og politiske problemer, som bringer med seg nye eksistensielle dilemmaer. Dette får du vite mer om i boken om Vendepunkter.

 

Ghosts

Det spøkte på Galleri LNM høsten 2020 da Bjørn Båsen stilte ut. Gamle idoler som Peter Tsjaikovskij, Marquis de Sade og H.P. Lovecraft romsterte i skapene. «Gjengangere» kaller han dem. «De har en tendens til å komme og gå. Du kan nærmest være besatt av dem i noen år, for så å glemme dem. Men de blir aldri helt borte. Når som helst kan de tre ut av mørket», sier han i intervjuet i Magasinet KUNST, nr. 4, 2020. Tiden har kommet for å gjøre opp regnskap. Hvor går veien videre? Utstillingen Ghosts tar opp tråden fra boken Wonderland. Om Bjørn Båsens kunst (2020), hvor det uhyggelige og det dekadente er sentrale tema.